Ting vil ordne seg – etterhvert

Livet med barn med ADHD er alltid interessant og aldri kjedelig!
..og siden jeg selv lever med mine helt egne og unike utfordringer også, så lærte jeg meg tidlig at det alltid kommer nye uforutsette hendelser på veien..

Plutselig treffer «lynet» igjen, alltid når jeg minst venter det og i grunn ikke er forberedt. Blondinen har jobbet seg gjennom blant annet mobbing, sosial angst og depresjon – hun har tatt STORE skritt og gått langt ut av komfortsonen – og akseptert mye! Hun har ei god venninne, men har tatt skritt for å bli kjent med andre og utfordre sine egne og andres grenser og fordommer…. og forholdt seg til en skole som ikke alltid evner å se og legge til rette for stille, snille og flinke piker som henne!brev-1

Lynet kom i form av brevet! Et brev som sier at selv om hun har jobbet «ræva av seg» og oppnådd et snitt på 5,375, ikke kom inn på den skolen hun ville….. fordi at de som valgte tysk i år måtte ha 5,4 i snitt (mot spanskelevenes 5,1). Og for å fylle opp de store klassene med spanskelever hadde t.o.m elever med 5,0 i snitt kommet inn, mens det var venteliste på tyskklassene. Den ene venninnen hun var knyttet til har selvfølgelig kommet inn, og de andre hun hadde fått kontakt med har kommet inn på andre skoler – og selvfølgelig ikke det hun hadde som andre valg. Blondinen min var helt.. tom, tror jeg vi kan si. Og mamma og pappa hjertene gråt for det eldste barnet vårt.

Jeg vet at for mange er dette småtteri, jeg vet at hun kommer inn på noe annet…
Jeg vet også hva det kostet henne å slåss for dette.
Jeg vet at hun ikke følte at hun hadde ork igjen til å slåss for en ny runde med karakterer de to månedene hun hadde igjen på ungdomsskolen, at hun hadde prestert dårlig etter vinterferien fordi skolen kjørte på med to-tre prøver i uka + prosjektoppgaver, tentamen og prøveeksamen – og da var vi ikke en gang i eksamensperioden enda…
Jeg så smerten, sorgen og frustrasjonen!
Jeg så at det igjen var hun som – uforskyldt fra noens side egentlig – ble den som var «skadelidende» og som ble stående igjen når de andre gikk videre med livet.
Jeg vet hva det kostet henne å skulle skilles fra bestevenninnen..
…og hvor umulig det var for henne og komme på skolen å fortelle at hun ikke hadde kommet inn…

kattis-vakre

Veggen gikk ned: Hun ville ikke på Gymnaset. Hun vil bare gi opp og sove. Gamle bekymringer pirrer under overflaten, og jeg kjenner på skrekken over for at hun skal bli deprimert igjen.. at hun skal gjøre noe dumt.
Jeg ønsker jo bare at hun skal få lov å oppleve medgang og mestring nå, at hun skal få lov å slippe alle «slagene i trynet» hele tiden.

I flere dager var jeg er helt nummen, nummen og satt ut, og følte meg så rådvill. Hvordan skal vi få fikset dette? Jeg tillot meg til og med å gråte litt, i dusjen når ungene ikke var hjemme.
Og så begynte Øvelsen: Akseptere tingenes tilstand, tok en lang prat med Blondinen, reflekterte og ga respons, avveie for og i mot, vurdere hvem som eventuelt kunne kobles inn for å hjelpe og justere situasjonen. Og etter par dager skjedde det som jeg før bare kunne drømme om: Blondinen takket ja til en plass på en annen linje på samme skole, og hun valgte det helt selv. Vi hadde fin oppstartsamtale med skolen før ferien, og hun var oppriktig glad for valget hun hadde tatt. Hun følte ro.

Nå har hun gått på skolen en måned, og det går faktisk over all forventning. Alt vi har jobbet med de siste 10 årene viser seg sakte, men sikkert, å gi avkastning. Alle møtene, samtalene, kurs og mestringsstrategier sitter under huden på Blondinen – og hun bruker det! Hun har fått nye venner og er så strålende fornøyd med opplegg og lærere. Det er ren lykke for meg – for oss – og minner meg om hvor viktig det er å ikke gi opp håpet.

Håpet og troen på at «this to shall pass» og «everything works out in the end».

Jeg håper at et innblikk i vår hverdag, kan gi akkurat deg tro på at ting vil ordne seg etter hvert – at du ikke er alene i hverdagskampen for ditt unike ADHD barn.
Jeg sender deg styrke, håp, kjærlighet og alt det beste, du som står på for ditt unike barn, dag inn og dag ut.

Lykke til! ❤
Britta – med hånden på hjertet.

Kontakt meg gjerne!

med-hc3a5nden-pc3a5-hjertet-sfs

Legg igjen en kommentar

Filed under Livet med..

Et motorisk perspektiv på ADHD via | abup

Et motorisk perspektiv på ADHD, muskulære reguleringsproblemer ved ADHD | abup.

For et par dager siden kom jeg over denne artikkelen på nettet – og dette syns jeg faktisk er så viktig informasjon for både store og små med ADHD at jeg velger dette til ukens innlegg i Livet med ADHD.

Forskere ved ABUP ved Sørlandet sykehus har forsket på ADHD fra en motorisk vinkel. Sagt på en annen måte, om fysikk, motorikk og kroppslige utfordringer kan være en årsak, eller medvirkende årsak, til kjernen ved ADHD. Det har tidligere blitt gjort en kartleggingsundersøkelse om motorisk funksjonsnevrologi, noen som har vært utgangspunkt for forskning. Undersøkelsen la vekt på barnas læringsmuligheter og omgivelsenes mulighet til å støtte dette. Under undersøkelsen ble det veldig tydelig at disse «urolige barna» også hadde vansker i hverdagslige praktiske aktiviteter, som ikke kom fram i vanlige motoriske undersøkelser.

Men: Over til kjernen i saken. Det sentrale i funnene her er, at man i barn med ADHD fant problemer med å regulere spenning i muskulatur (tonus). Dette viste seg/førte til vanskeligheter med hemme aktivitet i enkelte muskler og økt spenning i de store bevegelsesmusklene (som skuldre, rygg, hofter osv), muskler som er en del av de vi bruker hele tiden – for å holde kroppen oppreist. Stivhet og manglende kontroll her, kan blant annet gjøre at personen får vanskelig med å få ordentlig fraspark når man løper, problemer med balanse og å holde seg oppreist, problemer med og smerter i magen, at man løper og hopper tungt og lett oppfattes keitete eller klossete.

Disse belastningene fører til at barn med ADHD fortere blir sliten og bruker mer krefter på å utføre hverdagslige fysiske aktiviteter. Spenningene kan kanskje gjøre at bevegelsen blir redusert, kroppen blir stiv og barnet puster dårligere = mindre surstoff og barna klager over smerte i rygg og nakke. På skolen ser man ofte at barna legger seg over pulten for å slappe av, eller finner andre strategier for å avlaste kroppen.

Artikkelen gir mer detaljert informasjon, også om hva som kan gjøre, men det interessante her tenker jeg er at dette i så liten grad har vært fokusert på før, og at forskningen også viser at voksne med ADHD i stor grad fortsatt sliter med de samme tingene. Dette mener jeg underbygger det som ser ut til å være en annen sammenfallende korrelasjon (som jeg virkelig skulle ønske at det ble forsket mer på), at så mange voksne, spesielt kvinner, får fibromyalgi eller ME. Det virker i grunn kun helt logisk at man etter «et langt liv» med smerter og utfordringer med spenninger i muskulaturen, blir syk. DETTE skulle jeg veldig gjerne sett mer forskning på, i tillegg til et helt annet fokus på forebygging og tilrettelegging.

I vårt hjem, med tre med ADHD diagnose, er dette med kroniske muskelsmerter (muskelsmertesyndrom) en del av hverdagen sammen med andre diagnoser som har med muskel-, ledd- og skjelettplager å gjøre. Jeg ser daglig hvordan akkurat utfordringene med balanse, kjernemuskulatur og smerter gir utfordringer, og hvordan tilrettelegging er vanskelig når barnet både har uro, konsentrasjonsvansker og motoriske utfordringer og smerter. Både barn og voksne her trenger forståelse, anerkjennelse og tilrettelegging for at vi skal kunne prestere så godt som mulig, og det håper jeg at dette forskningsarbeidet skal være med på å legge til rette for. Det er viktig lærdom i målet om god livskvalitet.

Det aller, aller viktigste i forskningsarbeidet, det mest essensielle, er at denne forskningen viser at ADHD faktisk er en reell funksjonsnedsettelse. En reell og legitim begrensning i det enkelte individets funksjon, som mellom 3-5 % av Norges befolkning faktisk fortjener anerkjennelse og respekt for. For barna våre er det en forståelse og anerkjennelse de har krav på, og viktig for at deres selvfølelse og opplevelse av mestring i sitt eget liv.

De later ikke som om, de prøver faktisk så godt de kan i en til tider fryktelig strevsom hverdag, og det er vår jobb som voksne å hjelpe dem så godt vi kan.

images (1)

1 kommentar

Filed under Fagstoff, Forskning, Trening

Hverdagen igjen – med ADHD

Nei, det er ikke bare-bare altså.

Deilig med ferie, men ganske håpløst når man har vært lenge borte hjemmefra..
Når man har forandret døgn-, søvn- og matrytme og hjernen er innstilt på helt andre ting.
Når man skal vaske og pakke vekk for fire mennesker fra fire ukers ferie – og samtidig ta fatt på det vanlige livet hjemme.

Overganger
De vanskelige overgangene kaller ekspertene det – det å forandre fokus fra en ting til en annen, forflytte seg til et annet sted, forholde seg til nye mennesker, bytte oppgaver eller lignende.

To uker i Egypt i høstferien med total avslapning, som jeg aldri tror jeg har opplevd det før faktisk, gjorde akkurat det veldig vanskelig. Jeg var så avslappet og tilbakelent, at det visste seg nesten “umulig” og veldig vanskelig å komme i gang med hverdagen etterpå. Jeg ble rett og slett deprimert og mistet oversikten fullstendig.
Da er jo fire uker på farten i Florida mye bedre. Noe mer slitsomt ja, men det letter overgangen til “hektisk og rotete” hverdag hjemme betraktelig! I tillegg fikk jeg muligheten til å få det aller meste på stell her hjemme før vi reiste på ferie, ryddig, rent og med regningene betalt, slik at det gjorde det mye enklere å hoppe inn igjen der jeg slapp.

Tips:

  • Sørg for å være à jour før ferieavreise med det som tynger mest når man kommer hjem igjen.
  • Lag lister – og følg dem!

Døgnrytme
Min erfaring er at de fleste voksne med ADHD/ADD har vanskelig for å legge seg og vanskelig for å sovne; det er så mye som skulle vært gjort og så mange tanker som roter rundt i hodet. Likeså tror jeg mange sover veldig lite – kanskje alt for lite?

Det er vanskelig å få kroppen tilbake igjen på norsk tid og få jetlagen ut av kroppen. Når man har mye å rydde på og ta tak i etter å ha kommet hjem fra lang ferie OG i utgangspunktet legger seg for sent, blir det helt feil nå. Kommer alt for sent i seng, sover lite og dårlig, og fungerer dermed enda dårligere i hverdagen. Gammel lærdom sier at frarøvelse av søvn er en av verdens eldste torturmetoder. Uten søvn begynner kroppen å tære på seg selv, den tar ikke til seg næring på riktig måte og til slutt blir hjernen rett og slett litt smårar av å aldri få hvile. Men det er først etter en stund da, før det er det bare velkjent smågrinete og overirritable småbarnsmor med lite tålmodighet. ;)

Tips:

  • Sett deg en fast leggetid hver dag – og FØLG den!
    Det er bedre å ligge i sengen og lese en bok, enn å begynne og vaske hus midt på natta.

Mange oppgaver og hverdag som trenger seg på
Det sto seks bagger og kofferter pluss fire sekker i gangen da vi kom hjem på lørdag. Det er mye bagasje, mange små ting og duppeditter som skal fordeles rundt i huset og ikke minst en anselig mengde klesvask. I tillegg begynner jo hverdagen ubønnhørlig med en mengde post og e-poster, SFO, jobb, middagsliste og handling, familie, venner, bil på verksted – ja, du vet! Da skjer det som må skje: Jeg begynner på alt på EN GANG og mister fullstendig overblikket. Det er ting over alt i huset, ikke et rom er ryddig og ingent sted er alt ryddet på plass etter ferien. En regning stakk seg unna betalingsbunken, jeg glemmer å sende med junior et par ting på SFO (okay, jeg glemte faktisk neste å levere ungen!), det meste vokser seg sakte men sikkert over hodet på meg..

Men nå er det heldigvis helg igjen, så i løpet av noen timer i helgen så får jeg sikkert tatt toppen av fjellet denne gangen også.
Det enerverende ved det er at jeg aldri kommer i gang med for eksempel bildene mine eller får lest ferdig en bok eller andre sånne “vanlige” ting. Det meste av min energi går til rydding, brannslukking, lister og “finne meg selv”.

Tips:

  • Finn deg selv først!
  • Ta EN ting av gangen (dette har jeg ikke lært meg enda, men jeg optimist!)

2 kommentarer

Filed under Livet med.., Tips og råd!